Kjære Jonas, hvorfor er det greit for Arbeiderpartiet å privatisere Forsvaret?

Spørsmålet er ikke retorisk. Arbeiderpartiet er en tydelig motvekt til privatisering, men samtidig er det nettopp Arbeiderpartiet som har lagt opp til og stiller seg bak privatisering av utdanning i Luftforsvaret. Vi inviterer Arbeiderpartiet til reverseringsdugnad, for å sikre norske statlige arbeidsplasser og samtidig styrke beredskapen på en kosteffektiv måte.

Arbeiderpartiet foreslo i Prop. 73 S (2011-2012), å vurdere en innretning for utdanning av Luftforsvarets (fly)teknikere, som åpnet for privatisering. Under det brede forliket rundt Prop. 151 S (2015-2016), stemte Arbeiderpartiet ja til å iverksette denne innretningen. Innretning har i 2020 ledet til et offentlig privat samarbeid (OPS), hvor Luftforsvaret må bære hovedtyngden. Vi er klare på at det er bedre og billigere for Luftforsvaret å videreføre den interne utdanningskapasiteten, som i mer enn 70 år har tilført Luftforsvaret nødvendig personell med riktig kvalitet.

I Prop. 62 S (2019-2020), som nå er til behandling, står det «En annen måte å øke tilgangen til relevant kompetanse på er å oppfordre industrien til å tilby utdanning. Dette kan for eksempel være teknisk typekurs på forskjellige materiell, etter modell av materiellopplæring på luftvern som allerede gjennomføres av industrien i dag.»

Argumentene rundt typeutdanning har akkurat like liten forankring i tilgjengelig sivil kapasitet innen typeutdanning, som Prop. 151 S (2015-2016) hadde det for grunnutdanning. Fagforeningene på Kjevik tror at Prop. 62 S (2019-2020) er et innsteg og at Stortinget i den neste Langtidsplanen for 2023-2024 blir framlagt muligheten til å votere over at OPS skal overta hele Luftforsvarets (fly)tekniske utdanning. Dette må vi på det sterkest advare mot. Konsekvensene av en slik innretning vil kunne forsterke den allerede vanskelige situasjonen vi står i.

Les mer…

Kan privatiseringen svekke beredskapen?

Luftforsvaret hadde frem 2016 en kosteffektiv innretning for (fly)teknisk fag- og funksjonsrettet utdanning. Med ny innretning etter 2016, har utdanningsleveransene gått ned. Mer privatisering kan føre til økte kostnader og ytterligere reduksjon i utdanningsleveransene.

Prop. 151 S (2015-2016) har så langt svekket Luftforsvarets tekniske skole (LTSK). Til tross for dette fortsetter LTSK å styrke norsk beredskap. Under Koronapandemien leverer LTSK tradisjonell og distribuert utdanning til Luftforsvaret. Utenfor Forsvaret har utdanning stoppet opp og norsk forsvarsindustri rammet av reiserestriksjoner, får nå utdanning på LTSK. Koronapandemien har satt stopp for utenlandskurs av kort varighet og det utredes nå om flere luftoperative kan få utdanning på Kjevik hvis reiserestriksjonene vedvarer.

NH90 Repetisjonskurs for luftoperativt personell.

Bildet viser et «NH90 Repetisjonskurs for luftoperativt personell» hvor 12 studenter (spredd over hele Norge, på arbeidsplass eller hjemme) diskuterer erfaringer/opplevelser/årsak sammen med to instruktører på Kjevik. Dette er normalt et tradisjonelt kurs, men nå leveres det som fjernundervisning via videokonferanse på skolesenterets sikre forvaltede utdanningsplattform.

Den nye innretningen av (fly)teknisk utdanning ble skissert i Prop. 73 S (2011-2012) og implementert i Prop. 151 S (2015-2016). Luftforsvarets ledelse har de siste årene gjentatte ganger blitt referert i media om krevende utfordringer innen flyteknisk bransje. Kjevikfakta mener Prop. 151 S (2015-2016) Kap. 6.1.4 ikke var i samsvar med den faglige anbefalingen i Luftforsvarets 2013 utredning. Forutsetningene som ble lagt til grunn for Kap. 6.1.4 har i stor grad feilet og forsterket den krevende flytekniker situasjonen Luftforsvaret nå står i.

Med Prop. 62 S (2019-2020), innrettes Luftforsvaret lenger vekk fra de faglige anbefalingene i Luftforsvarets 2013 utredning.

Usikker økonomi og andre utfordringer

Stortingets vedtak berører ofte nasjonens totaløkonomi:

  1. Prop. 73 S (2011-2012) anslo en totalinvestering i basestrukturen på om lag 5,1 milliarder kroner for Forsvaret for enebase på Ørland i kombinasjon med en fremskutt operasjonsbase på Evenes.

  2. Prop. 151 S (2015-2016) beregnet et totalt investeringsbehov på om lag 3,5 mrd. kroner for samlingen av aktiviteten på Evenes.

  3. Prop. 151 S (2015-2016) beskriver at nedleggelsen av Kjevik gir reduserte kostnader på om lag 1 mrd. kroner i et 20-årsperspektiv i tillegg til forventede reduserte kostnader til rekruttering og utdanning, og stordriftsfordel når teknisk utdanning er geografisk samlokalisert med de operative avdelingene.

Investeringskostnadene på Ørland og Evenes har økt i forhold til tallene som Stortinget i utgangspunktet forholdt seg til. Dette er et faktum, uavhengig av argumentasjon fra Forsvarsdepartementet for hvorfor nye kostnader ikke er en overskridelse. Hvem skal kontrollere om besparelsen på 1 mrd., for ny innretning av (fly)teknisk fag- og funksjonsrettet utdanning i Luftforsvaret, blir innfridd over 20 år?

Besparelsen på 1 mrd. bygger på besparelser på Kjevik, investeringer på Værnes og investeringer på de operative basene. Tallene har lav detaljgrad. Det finnes ingen beskrivelse av fremtidige kostnader knyttet til «sivil utsetting av grunnleggende teknisk utdanning».

Prop. 62 S (2019-2020) Kap. 5.2.6 beskriver: «En annen måte å øke tilgangen til relevant kompetanse på er å oppfordre industrien til å tilby utdanning. Dette kan for eksempel være teknisk typekurs på forskjellige materiell, etter modell av materiellopplæring på luftvern som allerede gjennomføres av industrien i dag.»

Vi tolket først Kap. 5.2.6 som at industrien allerede har en modell for teknisk typekurs på luftvern materiell og stusset litt over det. Så langt vi har klart å bringe på det rene, har norsk industri kun levert såkalt fabrikk kurs på sitt eget materiell. Fabrikk kurs kjøpes fra norsk/internasjonal industri som en initiell kompetanseoverføring under materiellanskaffelsen (NASAMS, NH90, AW101, F-35, P-8 osv.). Studentene er som regel Luftforsvarets instruktører og erfarent teknisk personell. Fabrikk kurset gis deretter nødvendig tilpassing, for å utdanne Luftforsvarets personell.

For å tilfredsstille krav til kvalitet og tilgjengelighet innenfor en akseptabel kostnadsramme, kan det synes nødvendig å ha utdanningen innen egen organisasjon. (...) Kjøp av utdanning er dyrt, uforutsigbart og leveres med en kvalitet som i mange tilfeller er vanskelig å dokumentere. (...) For perioden fram mot 2025 kan det synes helt nødvendig å skjerme dagens utdanningsvirksomhet for å opprettholde evnen til å regenerere kompetanse som går tapt underveis, samt å bygge opp nye organisasjoner med personell og riktig kompetanse.
- Luftforsvarets 2013 utredning

Fram til 2016 jobbet instruktørene på Kjevik i en matriseorganisasjon, som sikret høy ressursutnyttelse på tvers av grunnutdanning, typeutdanning og tilleggskurs. Dette gav lave kostnader relatert til utdanningsvolum.

Med ambisjonen i Prop. 62 S (2019-2020) om økt privatisering av (fly)teknisk fag- og funksjonsrettet utdanning, er det på sin plass å trekke frem at mye av denne utdanningen har et relativt lavt volum i sivil målestokk. Et volum som neppe vil bidra til konkurranse som kan presse prisen ned. Snarere må vi anta at utdanningsleveransene til Luftforsvaret kan komme fra monopol-aktører, med de utfordringer det kan få for pris.

Andre utfordringer som kan være relevante når militær utdanning håndteres utenfor inngåtte kontrakter, er International Traffic in Arms Regulations (ITAR) og Intellectual Property Rights (IPR). ITAR og IPR legger for eksempel hindringer for å dele undervisningsmateriell, mellom NATO landene Norge og Danmark, for å samarbeide rundt flyteknikerutdanning til C-130J Super Hercules. Både Norge og Danmark har kjøpt C-130J av det Amerikanske Lockheed Martin. Begge nasjoner kan bruke sitt regulerte undervisningsmateriell internt, men ikke dele det med andre. Luftforsvarets ITAR kan ikke behandles i Forsvarets nye sky-tjeneste, fordi den er levert fra tredjepart. ITAR, IPR og andre skjermingskrav, kan gjøre det krevende å overføre undervisning fra Luftforsvaret til tredjepart.

Prop. 151 S (2015-2016) Kap. 6.1.4 kan og bør reverseres

Det er vanskelig å forstå logikken, som ligger bak å skifte ut en innretning som dekket utdanningsbehovene til Luftforsvaret i 75 år, med en innretning som ikke har innfridd etter at den ble innført. Og enda vanskeligere å forstå, hvorfor manglende innfrielse skal kompenseres med mer av det som ikke virker. Hvorfor kan ikke Forsvaret duplisere sivil utdanning, og ofte duplisere den bedre, i de tilfeller hvor intern utdanningskapasitet helt klart styrker beredskapen?

Hvis vi ser på bemanningssituasjonen ved Luftforsvarets tekniske skole (LTSK), opp mot konjunkturer i det sivile arbeidsmarkedet, så ser vi at disse som regel svinger motsatt av hverandre: Bemanningen ved LTSK styrkes normalt når det er dårlige tider i sivilt arbeidsmarked.

Koronapandemien vil antageligvis i lang tid påvirke norsk økonomi og Norges sivile arbeidsmarked. Effekten kan bli at flere søker tilbake til Forsvaret eller ikke ønsker å forlate det. Dette gir en unik mulighet til å reetablere Luftforsvarets interne (fly)tekniker utdanningskapasitet. Prop. 62 S (2019-2020) trekker frem «lønns- og insentivsystemer» (Kap. 5.3.4) og «endret særaldersgrense» (Kap. 5.3.3). Ved å la dette virke sammen med re-rekruttering, så tror vi Luftforsvaret på en kosteffektiv måte kan sikres det personellet de trenger for fremtiden.


Utenriks- og forsvarskomiteen har fått tilsendt en kopi av artikkelen, som et innspill til behandlingen av Prop. 62 S (2019-2020).


Utskriftsvennlig versjon av artikkelen: https://www.kjevikfakta.no/files/kan-privatiseringen-svekke-beredskapen.pdf

Langtidsplan svekker utdanning - etterspør mer privatisering

Forsvaret etterspør, igjennom Doffin, det sivile markedets kapasitet innen flyteknisk grunnutdanning. Utlysningen bekrefter at Prop. 151S 2015-2016 har feilet fullstendig med flyteknisk grunnutdanning. Hva mener Stortinget om dette?

Det er best å bruke forståelige ord som «privatisering», når oppgaver som løses tilfredsstillende internt i Forsvaret overdras til det private markedet. Privatisering omskrives ofte som OPS, OPP, utsetting og som «strategisk samarbeid» (STRATSAM). Privatisering av flyteknisk grunnutdanning ble innledet med forslag til ny innretning fra Arbeiderpartiet i 2012 og sluttført av Høyre i 2016 med støtte fra bla. Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.

Privatiseringen av flyteknisk grunnutdanning har startet skikkelig dårlig. Til nå har det kun blitt utdannet 25% av flyteknikerne som ble utdannet tidligere. Kjevikfakta har informert Stortinget og regjeringen om dette. Det er ennå mulig å reetablere fungerende innretning fra før 2016, men så langt har ingen partier vist interesse for problemet. Ligger det prestisje i å opprettholde tidligere vedtak?

Markedsundersøkelsen etterspør informasjon fra markedet for å dekke Luftforsvarets behov for flyteknisk Grunnutdanning iht. European Military Airworthiness Requirements, alternativt iht. European Aviation Safety Agency regulations (EASA). Svarfrist på markedsundersøkelsen er 06.03.2020 kl. 12:00
- Kunngjøring i Doffin, Refnr. 2019044725

Kunngjøringen i Doffin, den nasjonal kunngjøringsdatabasen for offentlige anskaffelser, gjelder flytekniske grunnutdanning 1 høsten 2020 og 2021. Dette er det foreløpig siste av en rekke «løsningsutkast», for å adressere utfordringene som oppsto i kjølvannet av av Stortingets tilslutning til Prop.151S 2015-2016 kap 6.1.4. Forut for Prop. 151S 2015-2016 hadde ikke Luftforsvaret nevneverdige utfordringer med å utdanne de flyteknikerne man trengte. Utfordringen er nå blitt: «Hvem kan gi grunnutdanning til Luftforsvarets flyteknikere, når Kjevik ikke lenger får lov til å gjøre det?»


Skjermdump av utlysningen i Doffin.

Markedsundersøkelse - Grunnutdanning EMAR/EASA Part 66 for det norske Forsvaret. Referansenummer: 2019044725


Flyteknisk grunnutdanning til Luftforsvaret foregikk i mange tiår kun ved teknisk skole på Luftforsvarets skolesenter Kjevik. Så ble den delt mellom rekruttering fra de fylkeskommunale flyfag skolene og fortsatt utdanning på Kjevik. Utdanningskapasiteten ved Kjevik var helt nødvendig for å kompensere for den lave rekrutteringen fra flyfag skolene. I 2017 ble flyteknisk grunnutdanning på Kjevik avviklet som en konsekvens av Stortingets tilslutning til Prop. 151S 2015-2016. Nå er det endelig blitt erkjent at det ikke er mulig å rekruttere tilstrekkelig fra de fylkeskommunale flyfag skolene, men fordi Kjevik ikke lenger får lov til å levere flyteknisk grunnutdanning så letes det nå i det private markedet etter tilsvarende kompetanse/kapasitet.

LTP kan føre til mangel på teknisk kompetanse og resultere i at fly settes på bakken.
- kjevikfakta.no 2016-07-01

Prop. 151S 2015-2016 kap. 6.1.4 presenterte en rekke målbilder som skulle gi gevinst. Ingen av disse har så langt innfridd:

  1. (...) Luftforsvarets skoleaktivitet (...) geografisk lokalisert i Trondheim, på Værnes og på Ørland, for å utnytte synergier opp mot de operative miljøene. Ingen beskrevne gevinstpotensialer.

  2. Værnes har betydelig ledig kapasitet i dag. Har feilet.

  3. (...) mulig sivil utsetting av grunnleggende teknisk utdanning (...) Har feilet.

  4. (...) søke synergier internt i Forsvaret (...) Ingen beskrevne gevinstpotensialer.

  5. (...) spesialisert utdanning kan samlokaliseres med våpensystemene ute på basene (...) Utvikler seg mot å feile.

  6. (...) beregnet investeringsbehov på om lag 270 mill. kroner (...) reduserte kostnader på om lag 1 mrd. kroner i et 20-årsperspektiv (...) Utvikler seg mot å feile.

Vår vurdering er at den informasjon som nå er fremmet ikke gir grunnlag for å endre beslutningen knyttet til å flytte Luftforsvarets skolesenter til Værnes og samtidig legge ned Kjevik innen 2025.
- Forsvarsministeren 2019-12-04

Kjevikfakta har tidligere informert detaljert rundt at den faglige forankringen til gjeldende langtidsplan er svak 2 . Her er et kort oppdatert sammendrag på hvordan flytekniker utdanning har utviklet seg frem mot dagens krise.:

  • I 2012 gav Stortinget sin tilslutning til at regjeringen kunne begynne arbeidet med å endre (fly)teknisk utdanning i Luftforsvaret (Prop. 73S 2011-2012).

  • Luftforsvaret anbefalte 3 i 2013, i en utredning på oppdrag fra Forsvarsdepartementet, at det var nødvendig å vente til etter 2025 før det ble startet en prosess med å vurdere endring av Luftforsvarets (fly)tekniske utdanning. Anbefalingen var begrunnet i den store materiellfornyelsen og omorganiseringen Luftforsvaret skulle begynne på, samt erfaringer som Luftforsvaret allerede hadde gjort seg med de endringer som ble forespeilt i Prop. 73S 2011-2012.

  • Regjeringen valgte å ikke ta hensyn til Luftforsvarets anbefaling da Prop. 151S 2015-2016 ble sendt til behandling. Endringsforslagene som ble skissert i 2012 ble opprettholdt og skulle gjennomføres innen 2025.

  • Kjevikfakta informerte regjering og Stortinget om at effekten kunne bli dramatisk, hvis man ikke korrigerte grepene i kap. 6.1.4 som skulle endre (fly)teknisk utdanning. Vi gikk så langt som å kommunisere: «LTP kan føre til mangel på teknisk kompetanse og resultere i at fly settes på bakken.»

  • Stortinget tok ikke hensyn til informasjonen fra Kjevikfakta og gav sin tilslutning til Prop. 151S 2015-2016 med uforandret kap. 6.1.4.

  • I årene 2017, 2018 og 2019 har (fly)teknisk utdanning beveget seg mot kollaps:

    • I perioden har Luftforsvaret utdannet kun 25% av flyteknikerne de trenger.

    • Instruktørbemanningen innen teknisk utdanning faller og det er nå 30% ubesatte stillinger.

    • Skolesenteret må nå prioritere mellom oppgaver som tidligere kunne utføres parallelt.

  • I november 2019 informerte Kjevikfakta forsvarsministeren 4 om situasjonen under hans besøk på Kjevik. Han responderte med et svar til Kristiansand kommune v./ordfører den 2019-12-04: «Vår vurdering er at den informasjon som nå er fremmet ikke gir grunnlag for å endre beslutningen knyttet til å flytte Luftforsvarets skolesenter til Værnes og samtidig legge ned Kjevik innen 2025.»

  • I november 2019 informerte Kjevikfakta Stortinget 5 i et åpent brev til Utenriks og forsvarskomiteen (UFK) om situasjonen. UFK har ikke respondert.

Det er viktig å merke seg at flyteknikere kan utdannes på et skolesenter lokalisert på Kjevik, Værnes eller andre steder, men i Prop. 151S 2015-2016 reformeres utdanningen ved at skolesentermodellen avvikles og økt privatisering introduseres. Når dette i tillegg gjøres på verst tenkelig tidspunkt, så er det vanskelig å oppnå noe annet enn kaos.

Et nærliggende oppdiktet eksempel ville være at Stortinget gir sin tilslutning til en «utdanningsreform for bilmekanikere». Reformen viser seg ganske raskt å redusere årlig utdanningsvolum og har egentlig heller ikke gitt et kvalitetsløft. Den totale nasjonale bilmekaniker kapasiteten synker i takt med at bilmekanikere pensjonerer seg og det er færre nyutdannede til å erstatte de. Effekten er at det på landsbasis blir gradvis mer krevende å parallelt bemanne verksteder for personbiler, skolebusser, utrykningskjøretøy, osv. Fordi bilmekanikerne i starten klarer å opprettholde vedlikeholdet med stadig større innsats, velger både politikere og media å overse signalene. Først når det ikke lykkes å håndtere en større regional hendelse, er debatten et faktum: «Hvorfor er vi kommet i denne situasjonen? Hvem har ansvaret? Hva kan vi gjøre for å korrigere dette?».

Hvis Stortinget er fornøyd med den negative utviklingen innen utdanning av (fly)teknikere, så er bare å fortsette å støtte Prop. 151S 2015-2016 kap. 6.1.4. Hvis man derimot er bekymret for hvor dette kan ende, så må det umiddelbart legges innsats i å påvirke kommende Langtidsplan til forsvarssektoren slik at (fly)tekniker utdanning kan reetableres på et akseptabelt nivå. Vi anbefaler artikkelen «Skolesenteret på Kjevik er og bør forbli et viktig bidrag til Luftforsvarets utdanningskapasitet» 6 som et utgangspunkt for mulige løsninger.


Artikkelen er oppdatert etter publisering for å rette en feil som dessverre hadde sneket seg inn: Forsvarsministeren og UFK ble informert i november 2019 (ikke oktober 2019).


Utskriftsvennlig versjon av artikkelen: https://www.kjevikfakta.no/files/langtidsplan-svekker-utdanning-etterspor-mer-privatisering.pdf

Referanser:

1

Utlysningen i Doffin er tilgjengelig her: https://www.doffin.no/Notice/Details/2020-388300 . Vi har samlet alle dokumentene på lenken i en PDF: https://www.kjevikfakta.no/files/doffin-2019044725.pdf

2

Den faglige LTP forankringen som plutselig ikke var gyldig er en artikkel som viser at Prop. 151S 2015-2016 ikke hensyntok faglige innspill: https://www.kjevikfakta.no/posts/den-faglige-ltp-forankringen-som-plutselig-ikke-var-gyldig/ (2016-10-25)

3

Luftforsvarets 2013 utredning ble skrevet på oppdrag fra Forsvarsdepartementet i iverksettingsbrevet for 2012: https://www.kjevikfakta.no/files/LUFTFORSVARETS_TEKNISKE_UTDANNING-I_DAG_OG_FOR_FREMTIDEN.pdf

4

Kopi av presentasjonsnotatene fra orienteringen til forsvarsministeren: https://www.kjevikfakta.no/files/presentasjonsnotater.pdf (2019-11-04)

5

Utskriftsvennlig versjon av åpent brev til Utenriks- og forsvarskomiteen: https://www.kjevikfakta.no/files/apent-brev-til-ufk.pdf (2019-11-04)

6

Kjevikfakta ble spurt om en omgjøring av vedtaket om nedlegging av Kjevik kunne bidra til å styrke bemanning- og kompetansesituasjon i Luftforsvaret på kort og lang sikt. Vi utredet dette og svaret er ja: https://www.kjevikfakta.no/posts/skolesenteret-pa-kjevik-er-og-bor-forbli-et-viktig-bidrag-til-luftforsvarets-utdanningskapasitet/

Skolesenteret på Kjevik er og bør forbli et viktig bidrag til Luftforsvarets utdanningskapasitet

Fagforeningene på Kjevik er spurt om vi kan sannsynliggjøre hvorvidt en omgjøring av vedtaket om nedlegging på Kjevik, vil være et viktig bidrag til å beholde kompetanse og sikre rekruttering. (1) Det er hevet over tvil at en videreføring av Luftforsvarets tekniske skole og skolesenteret på Kjevik, vil være et viktig bidrag til å styrke bemanning- og kompetansesituasjon i Luftforsvaret på kort og lang sikt. (2) Den lave rekrutteringen er styrt av en rekke faktorer, som etter Prop. 151S 2015-2016 i stor grad ligger utenfor skolesenterets kontroll. Disse faktorene kan selvsagt endres.

Les mer…

Åpent brev til Utenriks- og forsvarskomiteen

De ansatte på Luftforsvarets skolesenter på Kjevik har 2019-11-04 hatt besøk av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen. Etter å ha gitt han en omvisning og en påfølgende orientering om de alvorlige negative effektene av Prop. 151S 2015-2016 Kap. 6.1.4 så stilte vi han følgende spørsmål:

Vi håper det har kommet klart frem, at vi er bekymret for utdanningen av (fly)teknikere i Luftforsvaret og for vår egen fremtid. Vi ser at det som er bygget opp over mer enn 70 år og som fungerte som det skulle fram til Prop. 151S 2015-2016, nå systematisk reduseres til noe som snart ikke vil fungere. Vi blir gradvis avhengig av eksterne utdanningstjenester, fra et marked som tilsynelatende har lite å by på.

Er det slik at regjeringen, med tilslutning fra Stortinget, bygger ned Luftforsvarets eget utdanningssystem for å styrke norsk (forsvars)industri og tjenesteytende sektor?


Som en oppfølging til dette spørsmålet sender fagforeningene på Kjevik et åpent brev til Utenriks- og forsvarskomiteen om den systemkollapsen som teknisk utdanning i Luftforsvaret nå står overfor. En usignert kopi av brevet er publisert på vår informasjonsside kjevikfakta.no. En utskriftsvennlig versjon er tilgjengelig 1 . En kopi av presentasjonsnotatene fra orienteringen til forsvarsministeren er vedlagt 2.

Les mer…