Åpent brev til Utenriks- og forsvarskomiteen

De ansatte på Luftforsvarets skolesenter på Kjevik har 2019-11-04 hatt besøk av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen. Etter å ha gitt han en omvisning og en påfølgende orientering om de alvorlige negative effektene av Prop. 151S 2015-2016 Kap. 6.1.4 så stilte vi han følgende spørsmål:

Vi håper det har kommet klart frem, at vi er bekymret for utdanningen av (fly)teknikere i Luftforsvaret og for vår egen fremtid. Vi ser at det som er bygget opp over mer enn 70 år og som fungerte som det skulle fram til Prop. 151S 2015-2016, nå systematisk reduseres til noe som snart ikke vil fungere. Vi blir gradvis avhengig av eksterne utdanningstjenester, fra et marked som tilsynelatende har lite å by på.

Er det slik at regjeringen, med tilslutning fra Stortinget, bygger ned Luftforsvarets eget utdanningssystem for å styrke norsk (forsvars)industri og tjenesteytende sektor?


Som en oppfølging til dette spørsmålet sender fagforeningene på Kjevik et åpent brev til Utenriks- og forsvarskomiteen om den systemkollapsen som teknisk utdanning i Luftforsvaret nå står overfor. En usignert kopi av brevet er publisert på vår informasjonsside kjevikfakta.no. En utskriftsvennlig versjon er tilgjengelig [1] . En kopi av presentasjonsnotatene fra orienteringen til forsvarsministeren er vedlagt [2].

Les mer…

Ingen gevinst ved å avvikle militær aktivitet på Kjevik

Den beregnede gevinsten i Langtidsplan for forsvarssektoren (LTP), på 1 milliard for å avvikle militær aktivitet på Kjevik, kan bli snudd til økte kostnader. Kjevikfakta har skrevet til samtlige stortingsgrupper og invitert oss inn til dialog rundt det vi mener er vesentlige endringene i beslutningsunderlaget til LTP.

Les mer om det som er vesentlig endret her.


Vi forventer at Stortinget følger opp Utenriks og forsvarskomiteens merknad til Langtidsplan for forsvarssektoren:

Komiteen viser til at det er reist spørsmål ved det økonomiske og faglige beslutningsgrunnlaget knyttet til deler av langtidsplanproposisjonen, herunder samlingen på Evenes og Værnes. Dersom det fremkommer vesentlige endringer i beslutningsgrunnlaget, legger komiteen til grunn at regjeringen kommer tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett våren 2017 med en oppdatering.


/images/graph1.png

Graf som viser hvordan den beregnede gevinsten kan bli snudd til økte kostnader.


Dette er forholdene som utpeker seg som vesentlig endret i forhold til det LTP legger til grunn:

  1. I følge Forsvarsbyggs oppdaterte tilstandsanalyse blir fornyelsebehovet på Kjevik omlag 250 MNOK lavere enn beskrevet.
  2. Fra høsten 2017 sparer Luftforsvaret mer enn 36 MNOK i årlige driftsutgifter på Kjevik, fordi befalsskolen er overført. Det fremstår som usannsynlig at Luftforsvaret kan spare ytterligere 35 MNOK årlig, uten å kutte kraftig i utdanningsproduksjonen av teknisk personell. Det er derfor sannsynlig at innsparingen på 700 MNOK vil smuldre bort.
  3. Det flyttes mer aktivitet til Værnes enn det LTP beskriver og ledige kapasitet er under press. Det fremstår som sannsynlig at investeringsrammene for Luftforsvaret på Værnes vil øke, hvis ledig kapasitet ikke kan gjenbrukes som forutsatt.
  4. Utdanningsproduksjonen gjøres meget kosteffektivt på Kjevik. Hvis LTP ikke lykkes med å fragmentere Luftforsvarets tekniske utdanning, så må Luftforsvaret på sikt reetablere et skolesenter med tilpasset bygningsmasse. Den største enkeltkostnaden kan da bli en skolehangar med investeringsramme på inntil 5-600 MNOK.


Det økonomiske og faglige beslutningsgrunnlag må kvalitetssikres før prosessen med å flytte teknisk utdanning og ledelse fra Kjevik videreføres. En mer ambisiøs tilnærming er å styrke utdanningsporteføljen på Kjevik.