Høyt aktet og dypt savnet

Minneord over Luftforsvarets skolesenter Kjevik.


Som en funksjon av Stortingets tilslutning til privatisering i Prop. 151 S (2015-2016), har kapasiteten for å utdanne flyteknikere til Luftforsvarets blitt redusert. Dette skjer i en fase der utdanningskapasiteten burde blitt økt. Forut for Prop. 151 S (2015-2016) utdannet Luftforsvarets skolesenter tilstrekkelig med (fly)teknikere, med riktig kvalitet, til å dekke Luftforsvarets etterspørsel. Stortinget har nå vedtatt Prop. 14 S (2020-2021) uten å vise tydelig politisk vilje til å snarlig adressere privatiseringen av flytekniker utdanning.

Kapasitetsutfordringen var en situasjon Stortinget gikk inn i med åpne øyne i 2016, igjennom tilslutningen til at flytekniker grunnutdanningen ble åpnet for privatisering og øvrig (fly)teknisk utdanning skulle desentraliseres. Tilslutningen kom til tross for at Luftforsvaret (2013), Forsvarssjefens fagmilitære råd (2015) og arbeidstakerorganisasjonene (2016) anbefalte å holde utdanningen samlet internt i Luftforsvaret.

Arbeidstakerorganisasjonene har fram til nå gitt Stortinget omfattende oppdatering rundt de negative effektene privatiseringen har påført flyteknisk grunnutdanning. Prop. 14 S (2020-2021) åpner for at også (fly)teknisk typeutdanning kan privatiseres, men det eneste Stortinget klarer å enes om er: (Vedtak XIX) «Stortinget ber regjeringen avklare konsekvensene knyttet til økonomi, arbeidsmiljø og beredskap som følge av konkurranseutsettingen av renholdet i Forsvaret.» (Vedtak XX) «Stortinget ber regjeringen innen 2022 legge fram en utredning om bruk av ikke-militært ansatte og forhold knyttet til krigens folkerett og ikke-militært personell som legitime militære mål.»

En militær (fly)tekniker, akkurat som en militær instruktør for (fly)teknisk utdanning, er utdannet i militære ferdigheter, krigens folkerett og har et militært verdisyn. Det er ikke behov for å utrede om den militære (fly)teknikeren er et legitimt militært mål. Militære (fly)teknikere er styrkedisponert og er gripbare iht. Norges behov i krise og krig. Militære (fly)teknikere er et grunnfjell i Luftforsvarets evne til å utøve luftmakt. Luftforsvarets militære (fly)tekniker utdannes på Luftforsvarets skolesenter.

Fordi Luftforsvaret er satt i en vanskelig situasjon, har arbeidstakerorganisasjonene vært med å ta ansvar: For å sikre at Luftforsvaret får tilført tilstrekkelig med flyteknikere, er det inngått en særavtale med unntak fra kravene i statsansatteloven om fast ansettelse, slik at Luftforsvaret fra høsten 2020 kan leie inn personell for å utdanne flyteknikere.

Informasjonstiltaket Kjevikfakta ble etablert av arbeidstakerorganisasjonene ved Luftforsvarets skolesenter Kjevik i november 2015. Sammen med ordfører i Kristiansand, Agders representanter på Stortinget, Region Kristiansand, samt et bredt politisk miljø i og rundt Kristiansand ble det i 2015 og 2016 jobbet utrettelig for at Stortinget skulle få best mulig underlag for å treffe avgjørelsen rundt Luftforsvarets skolesenter Kjevik. Arbeidet fortsatte med lavere intensitet fra 2017 og ut 2020.

Det er nå naturlig å avvikle Kjevikfakta. Vi retter en stor takk til alle som har jobbet med samme mål.

Les mer…

Stortingsvedtak har økt kostnader og svekket flyteknikerutdanning

Artikkelen er skrevet med utgangspunkt i Prop. 62 S (2019-2020). Denne ble erstattet av Prop. 14 S (2020-2021). Relatert til artikkelens innhold er det kun kosmetisk forskjell mellom disse langtidsplanene.

Stortinget har allerede vedtatt å legge ned Luftforsvarets virksomhet på Kjevik ved behandlingen av Prop. 151 S (2015-2016), men Luftforsvarets (fly)teknikerutdanning blir på nytt berørt i behandlingen av Prop. 62 S (2019-2020) Kap. 5.2.6.

Med utsetting av grunnutdanning erfares det nå at kostnadene øker. Det er grunn til å anta at tilsvarende vil skje for typeutdanning hvis også denne settes ut. Investeringskostnaden for skolesenteret på Værnes ser ut til å overstige regjeringens ramme. Samtidig har utdanningskapasiteten sunket. Er dette en villet utvikling, som legger grunnlaget for et fremtidig omfattende strategisk samarbeid med privat sektor innen utdanning eller ble Stortinget utilstrekkelig informert ved behandlingen av Prop. 151 S (2015-2016)?

Er det slik at regjeringen, med tilslutning fra Stortinget, bygger ned Luftforsvarets eget utdanningssystem for å styrke norsk (forsvars)industri og tjenesteytende sektor?
-- Kjevikfakta, spørsmål til forsvarsministeren og Stortinget (4. november 2019).

Luftforsvarets skolesenter, fremdeles med hovedtyngde på Kjevik, har levert (selv)kosteffektiv (fly)tekniker utdanning med riktig kvalitet, til Luftforsvaret i snart 75 år. Den raskeste og billigste løsningen for å adressere flyteknikermangelen i Luftforsvaret, er å reetablere utdanningskapasiteten på Kjevik. Hvis Stortinget gir en tilslutning til Prop. 62 S (2019-2020) uten korrigerende merknader for Kap. 5.2.6, vil det åpne for at Luftforsvarets (fly)tekniker utdanning kan privatiseres fullstendig. Vi mener Stortinget må sette på bremsene, slik at den nye innretningen av (fly)tekniker utdanning kan evalueres mens den ennå kan reverseres.

Høstbilde av Spitfire på Kjevik.

Snart går høst mot vinter på Kjevik.

Ved Stortingets behandling av Prop. 151 S (2015-2016), stilte et bredt flertall seg bak regjeringens nye innretning for Luftforsvarets (fly)tekniker utdanning. Innen 2025 skal Luftforsvarets virksomhet på Kjevik flyttes til Værnes og Kjevik avhendes. Avviklingen av Kjevik skal gi Forsvaret en besparelse på 1000 MNOK over 20 år. For å lykkes med dette må bla. flyteknisk grunnutdanning settes ut (altså ikke lenger gjennomføres av Luftforsvaret) og flyteknisk typeutdanning legges til basene hvor utstyret er lokalisert (altså ikke legges til Værnes). Med disse grepene unngås en dyr oppgradering av Værnes, med bla. skolehangar og et stort skolebygg med mange spesialrom. Kjevikfakta har hele tiden hevdet at investeringskostnadene er urealistisk lave og at utsetting av utdanning blir dyrere enn å utdanne internt i Luftforsvaret. Allerede nå ser vi regnestykket sprekke, relatert til tallene Stortinget forholdt seg til under behandlingen av proposisjonen.

Fagforeningene ser mange generelle utfordringer ved å flytte oppgaver fra Forsvaret til privat sektor. Eksempler på dette kan være operasjoner i krise/krig eller retten til å bruke våpenmakt. Innen utdanning er vi usikre på om de sivile tilbyderne vil kunne erstatte Forsvarets personell fullstendig eller om Forsvaret må avgi eget personell til å komplementere de sivile tilbyderne der de ikke tilfredsstiller militære kompetansekrav. Sistnevnte kan resultere i at langt flere hoder må lønnes totalt sett, for å løse samme oppdrag som tidligere. En annen utfordring innen utdanning, kan være å frigi spredningsregulert undervisningsmateriell til en sivile tilbyder. Hvis det er slik at Forsvarets utdanningssystem skal privatiseres, etterlyser vi bedre informasjon fra Forsvarets politiske og militære ledelse til de forsvarsansatte.

Innretningen i Prop. 151 S (2015-2016) gir økte kostnader for flyteknisk grunnutdanning

Luftforsvarets tekniske skole på Kjevik er organisert i en matrise, hvor ledig kapasitet hos en instruktør kan benyttes på tvers av flere fagfelt. Dette har medført meget høy ressursutnyttelse. Blant annet har instruktører med primærkompetanse innen typeutdanning, på feks. flysystemet C-130J, blitt brukt sekundært til å gi flyteknisk grunnutdanning. Faktisk har Luftforsvarets tekniske skole levert flyteknisk grunnutdanning med kun type-instruktører, noe som har gitt store besparelser fordi vi har trengt færre instruktører. For flyteknisk grunnutdanning basert på den sivile standarden European Union Aviation Safety Agency (EASA) eller den militære European Military Airworthiness Requirement (EMAR) kreves det omlag fem personer til påkrevde management roller i tillegg til instruktørene.

I mange år skulle ikke Luftforsvaret utdanne innen flyteknisk grunnutdanning, fordi studenter med EASA flyteknisk grunnutdanning skulle rekrutteres fra Norges fire sivile flyfagskoler. Dessverre var det ikke mulig å rekruttere tilstrekkelig med studenter til å dekke mer enn omlag 50% av Luftforsvarets behov. Av den grunn måtte det etableres EASA utdanningskapasitet på Kjevik, for å kompensere for den utilstrekkelige rekrutteringen, slik at Luftforsvarets utdanningsbehov ble helt dekket. Som en effekt av Prop. 151 S (2015-2016) ble grunnutdanningen på Kjevik lagt ned, til tross for at det fortsatt ikke var mulig å rekruttere hele utdanningsbehovet fra de fire sivile flyfagskolene. Med et utilstrekkelig antall studenter med flyteknisk grunnutdanning, blir det umulig å utdanne det antall flyteknikere som Luftforsvaret trenger.

Problemene med rekruttering har gitt et økende etterslep på utdanning av flyteknikere og Luftforsvarets tekniske skole mente den kunne reetablere flyteknisk grunnutdanning ved å rebemanne de beskrevne påkrevde management roller. Fremfor å rebemanne og deretter reetablere grunnutdanning (nå basert på EMAR), har Luftforsvaret valgt å anskaffe denne utdanningskapasiteten utenfor Forsvaret. Fra høsten 2020 kjøper Luftforsvaret 2100 teoritimer fra Kongsberg Aviation Maintenance Services (KAMS) og deres underleverandør Agder Aviation Tech Team (AATT). AATT har stor grad av bemanning fra pensjonerte ansatte fra Luftforsvarets skolesenter Kjevik.

For å tilfredsstille krav til kvalitet og tilgjengelighet innenfor en akseptabel kostnadsramme, kan det synes nødvendig å ha utdanningen innen egen organisasjon. (...) Kjøp av utdanning er dyrt, uforutsigbart og leveres med en kvalitet som i mange tilfeller er vanskelig å dokumentere. (...) For perioden fram mot 2025 kan det synes helt nødvendig å skjerme dagens utdanningsvirksomhet for å opprettholde evnen til å regenerere kompetanse som går tapt underveis, samt å bygge opp nye organisasjoner med personell og riktig kompetanse.
-- Fra anbefalingen i utredningen LUFTFORSVARETS TEKNISKE UTDANNING I DAG OG FOR FREMTIDEN (2013) som ble utarbeidet til Forsvarsdepartementet igjennom et oppdrag i Iverksettingsbrevet i 2012.

Det er viktig å merke seg at til tross for at Luftforsvaret kjøper denne utdanningen, skal Luftforsvaret (til lav selvkost) ivareta en stor del av grunnutdanning-leveransen selv. Det er naturlig å anta at kostnad for kjøp av utdanning ville blitt betydelig høyere, hvis Luftforsvaret også måtte kjøpe den omfattende del-leveransene som Luftforsvaret nå selv leverer til selvkost:

  1. Luftforsvarets tekniske skole skal ivareta management og dermed bemanne tilsvarende.

  2. All utdanning foregår i Luftforsvarets skolesenteres bygningsmasse.

  3. Luftforsvarets tekniske skole bekoster alt digitalt og tradisjonelt undervisningsmateriell.

  4. Studentene skal bo og spise på Luftforsvarets skolesenter.

  5. Luftforsvarets tekniske skole skal levere instruksjonen på de omlag 2x300 EMAR praksistimene, fordi det innlede personellet ikke har nødvendige kvalifikasjoner.

Sammenlignes innretningen for flyteknisk grunnutdanning frem til 2016, med innretningen innført med Prop. 151 S (2015-2016) får vi følgende:


Kostnadene øker med ny innretning.


Investeringskostnadene beskrevet i Prop. 151 S (2015-2016) for Værnes overstiges

Endringene medfører et beregnet investeringsbehov på om lag 270 mill. kroner. Nedleggelsen av Kjevik vil gi om lag 35 mill. kroner per år i reduserte driftskostnader og reduserer fornyelsesbehovet som pr. i dag er beregnet til om lag 320 mill. kroner på Kjevik over den kommende 20-årsperioden. Det er estimert en netto avhendingsverdi på om lag 80 mill. kroner etter at kostnader til opprydning er fratrukket. Samlet gir nedleggelsen reduserte kostnader på om lag 1 mrd. kroner i et 20-årsperspektiv i tillegg til forventede reduserte kostnader til rekruttering og utdanning, og stordriftsfordel når teknisk utdanning er geografisk samlokalisert med de operative avdelingene.
-- Prop. 151 S (2015-2016), Kap. 6.1.4

Kjevikfakta mente et beregnet investeringsbehov på om lag 270 mill. kroner på Værnes var urealistisk lavt, selv når grunnutdanning og typeutdanning ikke skulle legges til basen. Vi henvendte oss, sammen med ordfører Harald Furre, til Forsvarsdepartementet med en rekke spørsmål rundt Prop. 151 S (2015-2016). I en e-post 2016-9-14, til ordfører Harald Furre og Kjevikfakta, utdypet daværende statssekretær i Forsvarsdepartementet Øystein Bø bla. investeringsbehovet på om lag 270 mill. kroner på Værnes slik:


Beregnede investeringer på Værnes er urealistisk lave.


Som man ser av Forsvarsdepartementets tall, er investeringene satt lavt for administrasjons og undervisningsbygg. Dette gjenspeiler nok det faktum at hverken grunnutdanning eller typeutdanning skal gjennomføres på Værnes. Så langt Kjevikfakta kjenner til, er det etter 2016 gjennomført eller planlegges gjennomført betydelige investeringer på Værnes relatert til avviklingen av Kjevik (utlistingen omfatter ikke boliger eller depotbygg):

  • Ca. 20 MNOK — Større og mindre tilpasninger (oppussing, anskaffelser, midlertidige bygg, osv.) som er gjennomført eller under gjennomføring.

  • Minst 200 MNOK — Undervisningsbygg under planlegging til Luftforsvarets tekniske skole.

  • ? MNOK — Administrasjonsbygg under planlegging til skolesenter ledelsen (omlag 50 personer).

  • ? MNOK — Bygg og anlegg under planlegging til Baseforsvar taktisk skole og Luftforsvarets spesialist skole.

Prop. 62 S (2019-2020) kan øke utdanningskostnadene i Luftforsvaret ytterligere

Sett i lys av vår opplevelse av effektene av Prop. 151 S (2015-2016) spurte Kjevikfakta den 4. november 2019 forsvarsministeren, under hans besøk på Kjevik, følgende "Er det slik at regjeringen, med tilslutning fra Stortinget, bygger ned Luftforsvarets eget utdanningssystem for å styrke norsk (forsvars)industri og tjenesteytende sektor?". Statsrådens svar var et tydelig NEI. Vi sendte samme dag samme spørsmål til medlemmene i Utenriks- og forsvarskomiteen (UFK), uten å få svar.

En annen måte å øke tilgangen til relevant kompetanse på er å oppfordre industrien til å tilby utdanning. Dette kan for eksempel være teknisk typekurs på forskjellige materiell, etter modell av materiellopplæring på luftvern som allerede gjennomføres av industrien i dag.
-- Prop. 62 S (2019-2020) Kap. 5.2.6

Til tross for statsrådens benektende svar og Stortingets manglende svar, mener vi at det nå pågår en omfattende privatisering av Luftforsvaret og at regjeringen ønsker å fortsette denne utviklingen igjennom at Stortinget gir sin tilslutning til Prop. 62 S (2019-2020) Kap. 5.2.6.


Utskriftsvennlig versjon av artikkelen: https://www.kjevikfakta.no/files/stortingsvedtak-har-oekt-kostnader-og-svekket-flyteknikerutdanning.pdf

Kjære Jonas, hvorfor er det greit for Arbeiderpartiet å privatisere Forsvaret?

Spørsmålet er ikke retorisk. Arbeiderpartiet er en tydelig motvekt til privatisering, men samtidig er det nettopp Arbeiderpartiet som har lagt opp til og stiller seg bak privatisering av utdanning i Luftforsvaret. Vi inviterer Arbeiderpartiet til reverseringsdugnad, for å sikre norske statlige arbeidsplasser og samtidig styrke beredskapen på en kosteffektiv måte.

Arbeiderpartiet foreslo i Prop. 73 S (2011-2012), å vurdere en innretning for utdanning av Luftforsvarets (fly)teknikere, som åpnet for privatisering. Under det brede forliket rundt Prop. 151 S (2015-2016), stemte Arbeiderpartiet ja til å iverksette denne innretningen. Innretning har i 2020 ledet til et offentlig privat samarbeid (OPS), hvor Luftforsvaret må bære hovedtyngden. Vi er klare på at det er bedre og billigere for Luftforsvaret å videreføre den interne utdanningskapasiteten, som i mer enn 70 år har tilført Luftforsvaret nødvendig personell med riktig kvalitet.

I Prop. 62 S (2019-2020), som nå er til behandling, står det «En annen måte å øke tilgangen til relevant kompetanse på er å oppfordre industrien til å tilby utdanning. Dette kan for eksempel være teknisk typekurs på forskjellige materiell, etter modell av materiellopplæring på luftvern som allerede gjennomføres av industrien i dag.»

Argumentene rundt typeutdanning har akkurat like liten forankring i tilgjengelig sivil kapasitet innen typeutdanning, som Prop. 151 S (2015-2016) hadde det for grunnutdanning. Fagforeningene på Kjevik tror at Prop. 62 S (2019-2020) er et innsteg og at Stortinget i den neste Langtidsplanen for 2023-2024 blir framlagt muligheten til å votere over at OPS skal overta hele Luftforsvarets (fly)tekniske utdanning. Dette må vi på det sterkest advare mot. Konsekvensene av en slik innretning vil kunne forsterke den allerede vanskelige situasjonen vi står i.

Les mer…

Kan privatiseringen svekke beredskapen?

Luftforsvaret hadde frem 2016 en kosteffektiv innretning for (fly)teknisk fag- og funksjonsrettet utdanning. Med ny innretning etter 2016, har utdanningsleveransene gått ned. Mer privatisering kan føre til økte kostnader og ytterligere reduksjon i utdanningsleveransene.

Prop. 151 S (2015-2016) har så langt svekket Luftforsvarets tekniske skole (LTSK). Til tross for dette fortsetter LTSK å styrke norsk beredskap. Under Koronapandemien leverer LTSK tradisjonell og distribuert utdanning til Luftforsvaret. Utenfor Forsvaret har utdanning stoppet opp og norsk forsvarsindustri rammet av reiserestriksjoner, får nå utdanning på LTSK. Koronapandemien har satt stopp for utenlandskurs av kort varighet og det utredes nå om flere luftoperative kan få utdanning på Kjevik hvis reiserestriksjonene vedvarer.

NH90 Repetisjonskurs for luftoperativt personell.

Bildet viser et «NH90 Repetisjonskurs for luftoperativt personell» hvor 12 studenter (spredd over hele Norge, på arbeidsplass eller hjemme) diskuterer erfaringer/opplevelser/årsak sammen med to instruktører på Kjevik. Dette er normalt et tradisjonelt kurs, men nå leveres det som fjernundervisning via videokonferanse på skolesenterets sikre forvaltede utdanningsplattform.

Den nye innretningen av (fly)teknisk utdanning ble skissert i Prop. 73 S (2011-2012) og implementert i Prop. 151 S (2015-2016). Luftforsvarets ledelse har de siste årene gjentatte ganger blitt referert i media om krevende utfordringer innen flyteknisk bransje. Kjevikfakta mener Prop. 151 S (2015-2016) Kap. 6.1.4 ikke var i samsvar med den faglige anbefalingen i Luftforsvarets 2013 utredning. Forutsetningene som ble lagt til grunn for Kap. 6.1.4 har i stor grad feilet og forsterket den krevende flytekniker situasjonen Luftforsvaret nå står i.

Med Prop. 62 S (2019-2020), innrettes Luftforsvaret lenger vekk fra de faglige anbefalingene i Luftforsvarets 2013 utredning.

Usikker økonomi og andre utfordringer

Stortingets vedtak berører ofte nasjonens totaløkonomi:

  1. Prop. 73 S (2011-2012) anslo en totalinvestering i basestrukturen på om lag 5,1 milliarder kroner for Forsvaret for enebase på Ørland i kombinasjon med en fremskutt operasjonsbase på Evenes.

  2. Prop. 151 S (2015-2016) beregnet et totalt investeringsbehov på om lag 3,5 mrd. kroner for samlingen av aktiviteten på Evenes.

  3. Prop. 151 S (2015-2016) beskriver at nedleggelsen av Kjevik gir reduserte kostnader på om lag 1 mrd. kroner i et 20-årsperspektiv i tillegg til forventede reduserte kostnader til rekruttering og utdanning, og stordriftsfordel når teknisk utdanning er geografisk samlokalisert med de operative avdelingene.

Investeringskostnadene på Ørland og Evenes har økt i forhold til tallene som Stortinget i utgangspunktet forholdt seg til. Dette er et faktum, uavhengig av argumentasjon fra Forsvarsdepartementet for hvorfor nye kostnader ikke er en overskridelse. Hvem skal kontrollere om besparelsen på 1 mrd., for ny innretning av (fly)teknisk fag- og funksjonsrettet utdanning i Luftforsvaret, blir innfridd over 20 år?

Besparelsen på 1 mrd. bygger på besparelser på Kjevik, investeringer på Værnes og investeringer på de operative basene. Tallene har lav detaljgrad. Det finnes ingen beskrivelse av fremtidige kostnader knyttet til «sivil utsetting av grunnleggende teknisk utdanning».

Prop. 62 S (2019-2020) Kap. 5.2.6 beskriver: «En annen måte å øke tilgangen til relevant kompetanse på er å oppfordre industrien til å tilby utdanning. Dette kan for eksempel være teknisk typekurs på forskjellige materiell, etter modell av materiellopplæring på luftvern som allerede gjennomføres av industrien i dag.»

Vi tolket først Kap. 5.2.6 som at industrien allerede har en modell for teknisk typekurs på luftvern materiell og stusset litt over det. Så langt vi har klart å bringe på det rene, har norsk industri kun levert såkalt fabrikk kurs på sitt eget materiell. Fabrikk kurs kjøpes fra norsk/internasjonal industri som en initiell kompetanseoverføring under materiellanskaffelsen (NASAMS, NH90, AW101, F-35, P-8 osv.). Studentene er som regel Luftforsvarets instruktører og erfarent teknisk personell. Fabrikk kurset gis deretter nødvendig tilpassing, for å utdanne Luftforsvarets personell.

For å tilfredsstille krav til kvalitet og tilgjengelighet innenfor en akseptabel kostnadsramme, kan det synes nødvendig å ha utdanningen innen egen organisasjon. (...) Kjøp av utdanning er dyrt, uforutsigbart og leveres med en kvalitet som i mange tilfeller er vanskelig å dokumentere. (...) For perioden fram mot 2025 kan det synes helt nødvendig å skjerme dagens utdanningsvirksomhet for å opprettholde evnen til å regenerere kompetanse som går tapt underveis, samt å bygge opp nye organisasjoner med personell og riktig kompetanse.
- Luftforsvarets 2013 utredning

Fram til 2016 jobbet instruktørene på Kjevik i en matriseorganisasjon, som sikret høy ressursutnyttelse på tvers av grunnutdanning, typeutdanning og tilleggskurs. Dette gav lave kostnader relatert til utdanningsvolum.

Med ambisjonen i Prop. 62 S (2019-2020) om økt privatisering av (fly)teknisk fag- og funksjonsrettet utdanning, er det på sin plass å trekke frem at mye av denne utdanningen har et relativt lavt volum i sivil målestokk. Et volum som neppe vil bidra til konkurranse som kan presse prisen ned. Snarere må vi anta at utdanningsleveransene til Luftforsvaret kan komme fra monopol-aktører, med de utfordringer det kan få for pris.

Andre utfordringer som kan være relevante når militær utdanning håndteres utenfor inngåtte kontrakter, er International Traffic in Arms Regulations (ITAR) og Intellectual Property Rights (IPR). ITAR og IPR legger for eksempel hindringer for å dele undervisningsmateriell, mellom NATO landene Norge og Danmark, for å samarbeide rundt flyteknikerutdanning til C-130J Super Hercules. Både Norge og Danmark har kjøpt C-130J av det Amerikanske Lockheed Martin. Begge nasjoner kan bruke sitt regulerte undervisningsmateriell internt, men ikke dele det med andre. Luftforsvarets ITAR kan ikke behandles i Forsvarets nye sky-tjeneste, fordi den er levert fra tredjepart. ITAR, IPR og andre skjermingskrav, kan gjøre det krevende å overføre undervisning fra Luftforsvaret til tredjepart.

Prop. 151 S (2015-2016) Kap. 6.1.4 kan og bør reverseres

Det er vanskelig å forstå logikken, som ligger bak å skifte ut en innretning som dekket utdanningsbehovene til Luftforsvaret i 75 år, med en innretning som ikke har innfridd etter at den ble innført. Og enda vanskeligere å forstå, hvorfor manglende innfrielse skal kompenseres med mer av det som ikke virker. Hvorfor kan ikke Forsvaret duplisere sivil utdanning, og ofte duplisere den bedre, i de tilfeller hvor intern utdanningskapasitet helt klart styrker beredskapen?

Hvis vi ser på bemanningssituasjonen ved Luftforsvarets tekniske skole (LTSK), opp mot konjunkturer i det sivile arbeidsmarkedet, så ser vi at disse som regel svinger motsatt av hverandre: Bemanningen ved LTSK styrkes normalt når det er dårlige tider i sivilt arbeidsmarked.

Koronapandemien vil antageligvis i lang tid påvirke norsk økonomi og Norges sivile arbeidsmarked. Effekten kan bli at flere søker tilbake til Forsvaret eller ikke ønsker å forlate det. Dette gir en unik mulighet til å reetablere Luftforsvarets interne (fly)tekniker utdanningskapasitet. Prop. 62 S (2019-2020) trekker frem «lønns- og insentivsystemer» (Kap. 5.3.4) og «endret særaldersgrense» (Kap. 5.3.3). Ved å la dette virke sammen med re-rekruttering, så tror vi Luftforsvaret på en kosteffektiv måte kan sikres det personellet de trenger for fremtiden.


Utenriks- og forsvarskomiteen har fått tilsendt en kopi av artikkelen, som et innspill til behandlingen av Prop. 62 S (2019-2020).


Utskriftsvennlig versjon av artikkelen: https://www.kjevikfakta.no/files/kan-privatiseringen-svekke-beredskapen.pdf

Langtidsplan svekker utdanning - etterspør mer privatisering

Forsvaret etterspør, igjennom Doffin, det sivile markedets kapasitet innen flyteknisk grunnutdanning. Utlysningen bekrefter at Prop. 151S 2015-2016 har feilet fullstendig med flyteknisk grunnutdanning. Hva mener Stortinget om dette?

Det er best å bruke forståelige ord som «privatisering», når oppgaver som løses tilfredsstillende internt i Forsvaret overdras til det private markedet. Privatisering omskrives ofte som OPS, OPP, utsetting og som «strategisk samarbeid» (STRATSAM). Privatisering av flyteknisk grunnutdanning ble innledet med forslag til ny innretning fra Arbeiderpartiet i 2012 og sluttført av Høyre i 2016 med støtte fra bla. Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.

Privatiseringen av flyteknisk grunnutdanning har startet skikkelig dårlig. Til nå har det kun blitt utdannet 25% av flyteknikerne som ble utdannet tidligere. Kjevikfakta har informert Stortinget og regjeringen om dette. Det er ennå mulig å reetablere fungerende innretning fra før 2016, men så langt har ingen partier vist interesse for problemet. Ligger det prestisje i å opprettholde tidligere vedtak?

Markedsundersøkelsen etterspør informasjon fra markedet for å dekke Luftforsvarets behov for flyteknisk Grunnutdanning iht. European Military Airworthiness Requirements, alternativt iht. European Aviation Safety Agency regulations (EASA). Svarfrist på markedsundersøkelsen er 06.03.2020 kl. 12:00
- Kunngjøring i Doffin, Refnr. 2019044725

Kunngjøringen i Doffin, den nasjonal kunngjøringsdatabasen for offentlige anskaffelser, gjelder flytekniske grunnutdanning 1 høsten 2020 og 2021. Dette er det foreløpig siste av en rekke «løsningsutkast», for å adressere utfordringene som oppsto i kjølvannet av av Stortingets tilslutning til Prop.151S 2015-2016 kap 6.1.4. Forut for Prop. 151S 2015-2016 hadde ikke Luftforsvaret nevneverdige utfordringer med å utdanne de flyteknikerne man trengte. Utfordringen er nå blitt: «Hvem kan gi grunnutdanning til Luftforsvarets flyteknikere, når Kjevik ikke lenger får lov til å gjøre det?»


Skjermdump av utlysningen i Doffin.

Markedsundersøkelse - Grunnutdanning EMAR/EASA Part 66 for det norske Forsvaret. Referansenummer: 2019044725


Flyteknisk grunnutdanning til Luftforsvaret foregikk i mange tiår kun ved teknisk skole på Luftforsvarets skolesenter Kjevik. Så ble den delt mellom rekruttering fra de fylkeskommunale flyfag skolene og fortsatt utdanning på Kjevik. Utdanningskapasiteten ved Kjevik var helt nødvendig for å kompensere for den lave rekrutteringen fra flyfag skolene. I 2017 ble flyteknisk grunnutdanning på Kjevik avviklet som en konsekvens av Stortingets tilslutning til Prop. 151S 2015-2016. Nå er det endelig blitt erkjent at det ikke er mulig å rekruttere tilstrekkelig fra de fylkeskommunale flyfag skolene, men fordi Kjevik ikke lenger får lov til å levere flyteknisk grunnutdanning så letes det nå i det private markedet etter tilsvarende kompetanse/kapasitet.

LTP kan føre til mangel på teknisk kompetanse og resultere i at fly settes på bakken.
- kjevikfakta.no 2016-07-01

Prop. 151S 2015-2016 kap. 6.1.4 presenterte en rekke målbilder som skulle gi gevinst. Ingen av disse har så langt innfridd:

  1. (...) Luftforsvarets skoleaktivitet (...) geografisk lokalisert i Trondheim, på Værnes og på Ørland, for å utnytte synergier opp mot de operative miljøene. Ingen beskrevne gevinstpotensialer.

  2. Værnes har betydelig ledig kapasitet i dag. Har feilet.

  3. (...) mulig sivil utsetting av grunnleggende teknisk utdanning (...) Har feilet.

  4. (...) søke synergier internt i Forsvaret (...) Ingen beskrevne gevinstpotensialer.

  5. (...) spesialisert utdanning kan samlokaliseres med våpensystemene ute på basene (...) Utvikler seg mot å feile.

  6. (...) beregnet investeringsbehov på om lag 270 mill. kroner (...) reduserte kostnader på om lag 1 mrd. kroner i et 20-årsperspektiv (...) Utvikler seg mot å feile.

Vår vurdering er at den informasjon som nå er fremmet ikke gir grunnlag for å endre beslutningen knyttet til å flytte Luftforsvarets skolesenter til Værnes og samtidig legge ned Kjevik innen 2025.
- Forsvarsministeren 2019-12-04

Kjevikfakta har tidligere informert detaljert rundt at den faglige forankringen til gjeldende langtidsplan er svak 2 . Her er et kort oppdatert sammendrag på hvordan flytekniker utdanning har utviklet seg frem mot dagens krise.:

  • I 2012 gav Stortinget sin tilslutning til at regjeringen kunne begynne arbeidet med å endre (fly)teknisk utdanning i Luftforsvaret (Prop. 73S 2011-2012).

  • Luftforsvaret anbefalte 3 i 2013, i en utredning på oppdrag fra Forsvarsdepartementet, at det var nødvendig å vente til etter 2025 før det ble startet en prosess med å vurdere endring av Luftforsvarets (fly)tekniske utdanning. Anbefalingen var begrunnet i den store materiellfornyelsen og omorganiseringen Luftforsvaret skulle begynne på, samt erfaringer som Luftforsvaret allerede hadde gjort seg med de endringer som ble forespeilt i Prop. 73S 2011-2012.

  • Regjeringen valgte å ikke ta hensyn til Luftforsvarets anbefaling da Prop. 151S 2015-2016 ble sendt til behandling. Endringsforslagene som ble skissert i 2012 ble opprettholdt og skulle gjennomføres innen 2025.

  • Kjevikfakta informerte regjering og Stortinget om at effekten kunne bli dramatisk, hvis man ikke korrigerte grepene i kap. 6.1.4 som skulle endre (fly)teknisk utdanning. Vi gikk så langt som å kommunisere: «LTP kan føre til mangel på teknisk kompetanse og resultere i at fly settes på bakken.»

  • Stortinget tok ikke hensyn til informasjonen fra Kjevikfakta og gav sin tilslutning til Prop. 151S 2015-2016 med uforandret kap. 6.1.4.

  • I årene 2017, 2018 og 2019 har (fly)teknisk utdanning beveget seg mot kollaps:

    • I perioden har Luftforsvaret utdannet kun 25% av flyteknikerne de trenger.

    • Instruktørbemanningen innen teknisk utdanning faller og det er nå 30% ubesatte stillinger.

    • Skolesenteret må nå prioritere mellom oppgaver som tidligere kunne utføres parallelt.

  • I november 2019 informerte Kjevikfakta forsvarsministeren 4 om situasjonen under hans besøk på Kjevik. Han responderte med et svar til Kristiansand kommune v./ordfører den 2019-12-04: «Vår vurdering er at den informasjon som nå er fremmet ikke gir grunnlag for å endre beslutningen knyttet til å flytte Luftforsvarets skolesenter til Værnes og samtidig legge ned Kjevik innen 2025.»

  • I november 2019 informerte Kjevikfakta Stortinget 5 i et åpent brev til Utenriks og forsvarskomiteen (UFK) om situasjonen. UFK har ikke respondert.

Det er viktig å merke seg at flyteknikere kan utdannes på et skolesenter lokalisert på Kjevik, Værnes eller andre steder, men i Prop. 151S 2015-2016 reformeres utdanningen ved at skolesentermodellen avvikles og økt privatisering introduseres. Når dette i tillegg gjøres på verst tenkelig tidspunkt, så er det vanskelig å oppnå noe annet enn kaos.

Et nærliggende oppdiktet eksempel ville være at Stortinget gir sin tilslutning til en «utdanningsreform for bilmekanikere». Reformen viser seg ganske raskt å redusere årlig utdanningsvolum og har egentlig heller ikke gitt et kvalitetsløft. Den totale nasjonale bilmekaniker kapasiteten synker i takt med at bilmekanikere pensjonerer seg og det er færre nyutdannede til å erstatte de. Effekten er at det på landsbasis blir gradvis mer krevende å parallelt bemanne verksteder for personbiler, skolebusser, utrykningskjøretøy, osv. Fordi bilmekanikerne i starten klarer å opprettholde vedlikeholdet med stadig større innsats, velger både politikere og media å overse signalene. Først når det ikke lykkes å håndtere en større regional hendelse, er debatten et faktum: «Hvorfor er vi kommet i denne situasjonen? Hvem har ansvaret? Hva kan vi gjøre for å korrigere dette?».

Hvis Stortinget er fornøyd med den negative utviklingen innen utdanning av (fly)teknikere, så er bare å fortsette å støtte Prop. 151S 2015-2016 kap. 6.1.4. Hvis man derimot er bekymret for hvor dette kan ende, så må det umiddelbart legges innsats i å påvirke kommende Langtidsplan til forsvarssektoren slik at (fly)tekniker utdanning kan reetableres på et akseptabelt nivå. Vi anbefaler artikkelen «Skolesenteret på Kjevik er og bør forbli et viktig bidrag til Luftforsvarets utdanningskapasitet» 6 som et utgangspunkt for mulige løsninger.


Artikkelen er oppdatert etter publisering for å rette en feil som dessverre hadde sneket seg inn: Forsvarsministeren og UFK ble informert i november 2019 (ikke oktober 2019).


Utskriftsvennlig versjon av artikkelen: https://www.kjevikfakta.no/files/langtidsplan-svekker-utdanning-etterspor-mer-privatisering.pdf

Referanser:

1

Utlysningen i Doffin er tilgjengelig her: https://www.doffin.no/Notice/Details/2020-388300 . Vi har samlet alle dokumentene på lenken i en PDF: https://www.kjevikfakta.no/files/doffin-2019044725.pdf

2

Den faglige LTP forankringen som plutselig ikke var gyldig er en artikkel som viser at Prop. 151S 2015-2016 ikke hensyntok faglige innspill: https://www.kjevikfakta.no/posts/den-faglige-ltp-forankringen-som-plutselig-ikke-var-gyldig/ (2016-10-25)

3

Luftforsvarets 2013 utredning ble skrevet på oppdrag fra Forsvarsdepartementet i iverksettingsbrevet for 2012: https://www.kjevikfakta.no/files/LUFTFORSVARETS_TEKNISKE_UTDANNING-I_DAG_OG_FOR_FREMTIDEN.pdf

4

Kopi av presentasjonsnotatene fra orienteringen til forsvarsministeren: https://www.kjevikfakta.no/files/presentasjonsnotater.pdf (2019-11-04)

5

Utskriftsvennlig versjon av åpent brev til Utenriks- og forsvarskomiteen: https://www.kjevikfakta.no/files/apent-brev-til-ufk.pdf (2019-11-04)

6

Kjevikfakta ble spurt om en omgjøring av vedtaket om nedlegging av Kjevik kunne bidra til å styrke bemanning- og kompetansesituasjon i Luftforsvaret på kort og lang sikt. Vi utredet dette og svaret er ja: https://www.kjevikfakta.no/posts/skolesenteret-pa-kjevik-er-og-bor-forbli-et-viktig-bidrag-til-luftforsvarets-utdanningskapasitet/